Jeg leiter etter et ord for gleden ved å skape. Den gnisten når en ide dukker opp: Om hvordan et blankt utgangspunkt, som et ark eller en fjøl, kan få det til å spinne av mulighetene det er for å lage noe på det. Eller når jeg ser noe og får en klar ide om hva det kan bli til, som et vakkert bilde i et blad jeg ser kan brukes som utgangspunkt for en collage. Eller når noe som ikke fungerer gjennomgår en forandring og bli noe som kan brukes igjen, som å lappe en slitt strikkej

(innlegg i Stavanger Aftenblad denne uken:) Rekk opp hånden alle som vil behandles av en sykepleier som har studert faget sitt gjennom Chat GTP. Fordi hun ikke orket å lese pensum for de bøkene var så skinnsykt tykke, særlig den anatomiboken var helt umulig å komme seg gjennom. For eksempel en sykepleier-student som i en sak på tv om at studenter ikke kjøper pensumbøker lenger, stod og sa helt alvorlig at: «Hvorfor skal jeg lese hele den tykke boken når jeg kan finne ut det l

(funnet i gamle notater:) De kom til nabolaget seint lille julaften. Alle juletrærne var pyntet, julegrøten var kokt og spist, og alle hadde vært hos hverandre og levert julegaver. Freden begynte å senke seg og vi gledet oss til selve julen skulle komme. Det var da to skikkelser dukket opp i mørket. De gikk langsomt, og vi så dem ikke ordentlig før de nærmet seg husene. Klærne deres så stygge og gamle ut, og begge hadde langt hår. Vi trodde først at det var to kvinner på grun

Hva skal vi med poeter i verdens rikeste land? Vi har alt, vi trenger ikke poeter, poeter er brysomme, de stiller irriterende spørsmål og skal ha oss til å se ting fra andre sider. Vi vil ikke se ting fra andre sider, Vi har alt, hva skal vi med innsikt, følelser  og poeter?   Eller smerte? Smerte kan vi da ikke ha i verdens rikeste land. Vi legger gummi-matter under lekeapparatene til ungene og forbyr klatring i trær. Vi passer på at barna ikke får for mye kontakt med voksne

Algoritmene har virkelig bestemt seg for å skjule denne ukjente Synnøve Virkesdal fra alle sider! Jeg får mindre og mindre respons på det jeg legger ut. Det som skal virke når man blir gjemt vekk som dette, er å poste ofte og være aktiv, og eneste sted å selge bøker er via sosiale medier, har de kloke sagt. Begge deler synes jeg er kjedelig, men når jeg nå skal nå ut med denne boken har jeg gjort som de sier. Reels har jeg laget til og med. Men hjelper det? Ingenting. Instagr

Etter mange måneder med å skrive og og redigere og lage rekkefølge på en ny diktsamling, er jeg helt ferdig med diktene når de nå kommer...

Jeg har lovet flere av dere som ikke kunne være med, at jeg skulle dele noe av det jeg sa den kvelden: Jeg skriver mye om tema å møtes...

Vi har øvd til boksleppet denne uken, Kjæresten Harald Oaland og venninne Hege Tungland Langbakk. De skal synge og spille, og jeg får gåsehud når de to setter i gang.

Boken har kommet! Den skulle egentlig komme i midten av august for å ha god margin til boksleppet 12. september, men plutselig fikk jeg...

Jeg brukte de to første ferieukene til å gjøre diktboken helt klar til trykking. Det var gøy å være med å bestemme utseende og papir og...

Det er så irriterende med filmer og romaner (de er ofte amerikanske) som beskriver en forfatter med skivesperre: Foran seg har de alltid...

Skriving er rare greier: I lange perioder handler det om å sitte aleine og skrive og skrive, få ut nye ideer på papiret, skrive om,...

Innimellom oppdager jeg at kroppen så smått begynner å bli eldre. En del av meg protesterer og vil ikke, men tenker jeg etter er jeg...

Endelig fikk jeg svar fra forlaget sin konsulent, som hadde leste romanen "Blå" for å finne ut om det var noe å gå videre med. Og det var...

Det er godt å være foreløpig ferdig med to skriveprosjekt og heller skrive på andre ting, som et intervju og et innlegg til en...

Det ble en travel høst på mange måter, litt for mye på en gang selv om mye var gode ting. En av dem var at biblioteket jeg jobber på var...

Jeg tenkte at jeg skulle gå inn mot juletiden litt kul - litt sånn: Se hvor mye jeg bryr meg. At jeg skulle ha kjøpt alle gaver og annet...

Vi snakker en del om å "tøye strikken" for å klare mer. Og det er visst en god ting, å tøye seg så langt en kan og klarer og helst litt...

Så har jeg endelig for andre gang sendt fra meg romanen som har hett både "Det blå" og "Skår" mens jeg har holdt på med den. Romanen har...

Hva skulle en gjort uten lesende og skrivende venner? Noen av dem har lest dette siste roman-manuset mitt i forskjellige faser, og kan...