Om å skape
- Synnøve Virkesdal

- 6 days ago
- 2 min read
Jeg leiter etter et ord for gleden ved å skape. Den gnisten når en ide dukker opp: Om hvordan et blankt utgangspunkt, som et ark eller en fjøl, kan få det til å spinne av mulighetene det er for å lage noe på det. Eller når jeg ser noe og får en klar ide om hva det kan bli til, som et vakkert bilde i et blad jeg ser kan brukes som utgangspunkt for en collage. Eller når noe som ikke fungerer gjennomgår en forandring og bli noe som kan brukes igjen, som å lappe en slitt strikkejakke så den varer lenger. For meg er det samme skapergleden å sitte med et blankt akvarell-papir og lage et bilde på det, som det å begynne klippe i et plagg som ikke fungerer og sy det om til ett som passer.
Det handler like mye om å skape noe nytt som å forme noe om. Skuffen min med papirbiter og kofferten med stoffrester er mine skattkister. Kofferten har jeg åpnet nå, for jeg fikk ny symaskin av kjæresten til jul. En som fungerer og ikke jukser og henger seg opp og forstyrrelser husfreden hver gang jeg syr.
Men jeg har et "problem" som jeg forstår at mange skapende mennesker har: Jeg klarer ikke følge et mønster eller en oppskrift! Hjernene som alltid spinner etter hvordan noe kan lages, må bare finne ut om det ikke hadde vært bedre å gjøre det på en annen måte, eller å erstatte noe med noe annet, eller om jeg hadde likt det bedre om jeg gjør det sånn...? Det er nok en blanding av utålmodighet og i denne spinnende kreativitet: Ja men, jeg gjør heller sånn, tenker jeg og endrer underveis. Det kan bli bra og det kan være det ikke blir noe i det hele tatt, men må bare kastes og begynne på ny.
Denne trangen til å skape merket jeg særlig da jeg var syk før jul og lå fem uker på sofaen. Jeg holdt på å kjede meg i hjel, og det verste var at jeg ikke klarte lage noe, hverken male, skrive eller noe som helst. Da kom jeg på at jeg kunne kanskje hekle mens jeg var i den sofaen. Det ble til ett par pulsvarmere til en god venninne til jul, og så begynte jeg heldigvis å bli friskere og kunne bevege meg igjen. Men det var interessant å ligge der og kjenne hva jeg savnet mest, og at det var dette intense behovet for å lage noe, om så bare et måltid mat med nye ingredienser.
Hvordan virker din skapertrang, og hva er det som vekker den?
P.S. Jeg prøver å sende dere som følger meg varsel om dette nye innlegget på en ny måte og håper det fungerer. Si endelig fra hvis det ble feil!




Noe av det gøyeste med å snakke med deg, er dette, at vi kan snakke om kunst og skapertrang. Det er vanskelig å beskrive egentlig. Jeg føler noen ganger at det bare kommer gjennom meg. Det er som å føde! I går skrev jeg et dikt for eksempel, det bare plopp kom ut og ville være i verden. Da er det bare å være klar, la det komme, la det stå til liksom og se hva som kommer ut. Uten oppskrift, uten noe som helst. Det går jo an å se litt kritisk på det i etterkant og flikke litt her og der. Men det meste skjer i det øyeblikket da det bare kommer. For å komme dit, det skjer…