Om meg
​
Jeg har alltid skrevet. Satt på hytten i sommerregnet før jeg begynte på skolen og tapet sammen bøker jeg skriblet i. Mens jeg gledet meg til å lære å lese og skrive. Begge deler har jeg gjort mye av siden jeg lærte det, men gleden av å skrive fant jeg ikke før jeg var langt vekke fra norsklærerne sine drepende rette-penner. Nå skriver jeg så lange setninger jeg vil, og sette komma der jeg vil ha en pustepause. Jeg skriver romaner som ikke ser ut som oppskriften på en roman skal se ut. Og dikt som er så korte at de knapt kan kalles dikt. Jeg elsker ord og elsker å leke med dem, skriver intuitivt og det er ordene som bestemme hvordan teksten skal bli.
Ett år på skriveskole ved Nansenskolen i Lillehammer gav skrivingen fart og jeg begynte på en roman det året. Den er ferdig men dessverre ikke gitt ut enda. Nå skriver jeg på en ny. Det kommer stadig nye dikt og tekster ved siden av, og ett og annet skrive-oppdrag er gøy som avbrekk til alt mitt eget.
Siden jeg elsker bøker og papir, samler jeg på alt godt papir jeg kommer over, og lager collage i perioder. Da flyter arbeidsbordet mitt av papir, lim og maling, og det er ikke plass til noe annet der før alle idèene har blitt malt ut og all limen har tørket. Noen ganger limer jeg bildet på en fjøl, som oftest blir de til forside på en bok jeg syr sammen med diktene inni. Sånn blir bøkene både en bok å lese og et bilde som kan henge på veggen. De har vært med på flere små utstillinger og har veldig lyst å komme seg ut igjen og få litt luft nå snart. De er selvfølgelig også for salg i nettbutikken her.
Om diktene:
Filosofi-læreren min på Nansen skolen kalte aforismene til Nietzsche for buljongterninger. Alt vannet er kokt bort og kjernen, det kraftfulle, står igjen. Sånn er de korte diktene mine også: Jeg skreller bort all fyllmassen og står igjen med det jeg vil si, og ingenting annet. Prosa-diktene er lengre dikt uten linjeskift. Jeg skriver dem i en flyt og de skal liksom leses sånn også. De har det med å bli intense beskriver av et øyeblikk et møte, noe som skjer her og nå. Og når jeg nå skriver på en roman gjør jeg det på samme måten, intuitivt og uten plot, så den blir også kort og konsentrert.
​
Om papiret:
Jeg liker å bruke ting om igjen. Når det gjelder papir, tar jeg vare på alt fint jeg kommer over. Teater-program, min mors gamle orgel-noter, biter fra magasiner med godt papir eller håndlaget papir fra Nepal. Når jeg skal lage en bok, skriver jeg ut diktene ut på mykt tegnepapir og ark med mønster og overraskelser kommer mellom som sidene. Å åpne en bok jeg har laget skal være som å tre inn i en verden der alt er med på å formidle noe. Collage-bildene lager jeg av biter. Jeg åpner skuffen som er stappfull av papir og legger opp en palett av fargene jeg vil ha, begynner med en bakgrunn og pensler på papir til et motiv, til slutt blir det lim og maling i mange lag helt til bildet faller på plass og jeg vet jeg er ferdig. Jeg vet ofte ikke hva bildet skal bli før jeg er i gang, men de skal fortelle en historie eller formidle en stemning. Noen ganger limer jeg dem på en fjøl, andre ganger blir de forsiden på en bok.
Utgivelser:
Motet, dikt 2003
Horisont, dikt 2007
Kvinneliv, intervju 2009
Øyeblikk, Publica forlag 2011
​
Vadested, Jæren forlag 2017.
Min foreløpig siste utgivelse (det er på overtid med en ny snart!) En bok med lange dikt, korte dikt og mine egne collager. Sammen forteller de en historie om å ta farvel og om å møtes, om det som skjer mellom oss og om motet i å stige over hindringer og nå frem til hverandre.
