Innsteg

Jeg brukte de to første ferieukene til å gjøre diktboken helt klar til trykking. Det var gøy å være med å bestemme utseende og papir og hele prosessen, dra frem og tilbake til trykkeriet for å se på papir og prøver. Forsiden blir sånn, og jeg synes selv den ble fin:

Boksleppet blir 12.september kl 20 på Rosehagen, Jørpeland og du er herved invitert. Jeg tror det blir en fin kveld. Både fordi jeg gleder meg til å endelig slippe boken ut i verden. Og fordi jeg har topp folk med meg: Hege Tungland og kjæresten min Harald skal synge og spille. Så skal jeg lese fra boken selvfølgelig, og holde et kåseri om empati. Det tema er viktig for meg, og mye i boken handler om det: Om hvordan vi av og til klarer å stige over hindringer og møte hverandre, og andre ganger bare klusser det til.

Men kalde føtter kom selvfølgelig på besøk da boken var sendt i trykken, og jeg var noen dager både en så dårlig forfatter og menneske generelt at jeg kunne helst gravd meg ned et sted og forsvunnet. Men så leste jeg dette:

Den som akter på vinden

får ikke så

Den som kikker på skyene

får ikke høste

Det er gammelt, står i Forkynneren-boken i Bibelen, og det var ganske klokt og treffende om at den som ser etter farene aldri får gjort noe som helst. Så nå tar jeg risikoen og lager denne boken for å kunne nå ut med det jeg har skrevet. Håpet er at den vil selge og gjøre det jeg hadde tenkt at den skulle: Berøre leseren og få noen til å tenke nye tanker eller gamle om igjen. Og altså: kikker en på skyene får en ikke gjort noe som helst. Det er bare å gå i gang og stole på at det bærer.

Resten av ferien har vært et eksperiment: Å ikke reise noe sted, men være i hytten på fjellet, i båt, på en strand på Jæren, i byen eller hjemme med besøk av gode folk. Jeg hadde ikke trodd det skulle fungere, så rastløs som jeg ofte er. Men det er noe med å ikke alltid gjøre det samme, kanskje noe helt annet kan bli bra også. Og det ble bra! Jeg kan ikke huske siste jeg hadde sånn ro, var så til stede over så lang tid. Å komme dit at jeg kunne sitte og se skyene bevege seg over himmelen uten å tenke at nå må jeg få gjort noe her. Å lese massevis av bøker, male litt på hytte og hus, gå gode turer med en lykkelig hund og spise gode måltid med kjæresten. Jo, det fungerte, og det gjorde godt. Neste sommer kommer vi nok til å reise igjen, men det var en frihet i å la være. Og enda er det minst en måned igjen av sommeren her Vest, selv om ferien snart er over for de fleste av oss. Husk å bruke den mens den er her!