Boken har kommet!

Boken har kommet! Den skulle egentlig komme i midten av august for å ha god margin til boksleppet 12. september, men plutselig fikk jeg en mail midt i ferien om at den var klar. Jeg hentet den sammen med en venninne, og hun ville jo ha den med en gang. Men jeg måtte bare si at ingen får den før den slippes på Rosehagen den dagen. Ikke engang en annen venninne som bor i Australia og var hjemme i Stavanger i juli fikk den. (Det var like mye fordi jeg glemte den, det må sies). Men nå alle må vente til sleppet for det blir ikke noe gøy hvis halvparten av de som kommer har lest boken allerede!

Det med å være ute i god tid lærte jeg da jeg gav ut "Vadested" på Jæren Forlag i 2017. Den kom nemlig en time før boksleppet, og da satte sjefen i budfirmaet seg bak rattet og kom selv med den til Tau for å rekke det. Sånt stress skulle jeg ikke ha en gang til, så "Innsteg" ble sendt til trykking i juni for å være sikker på at jeg ikke måtte gjennom noe så fælt igjen. Og det var vanskelig, men jeg satt alle kassene med bøker bak pulten på skriverommet mitt, og der skal den stå til 12. september. Da skal den til gjengjeld ut over alt. Lokale bokhandlere har sagt de vil ta den inn, og jeg skal få den tilgjengelig på nett så den kan kjøpes via bokhandlerne sine nettsider. Min egen nettbutikk har ikke en betalingsløsning, men den kan selvfølgelig kjøpes der også. Vipps for bedrift har jeg skaffet meg, konvolutter til å sende boken i posten er klare, og sleppet skal vi begynne å planlegge i helgen. Så jeg er i rute.

Jeg hørte noe bra forleden, sagt av filosof Lars Svendsen: "Å skrive er å tenke, å skildre noe en ikke forstår, med håp om å forstå mer enn jeg gjorde før jeg begynte å skrive." Sånn er nok skriving for meg: Jeg begynner med en tanke om noe jeg vil utforske, og så skriver jeg med minst mulig plan og logikk til det kanskje blir noe jeg kan hente ut og bruke. Det er altså intuitive dikt jeg skal gi ut i verden nå. Det er et "jeg" og et "du" i alle diktene, siden de handler om møter. Men ikke alle "jeg" er meg og ikke alle "du" er en virkelig person. Det er skrevet med tanken: Hvordan er det mon tro å være...? En av mine helter, forfatteren Simon Stanger, sier det sånn: Skriving er empati. Det er å leve seg inn i et annet hode, et annet liv. Men det er mitt innhold og av og til er det meg jeg skriver om, så stå for det må jeg uansett.