Hva skal vi med poeter?

Hva skal vi med poeter i verdens rikeste land?

Vi har alt, vi trenger ikke poeter,

poeter er brysomme, de stiller irriterende spørsmål

og skal ha oss til å se ting fra andre sider.

Vi vil ikke se ting fra andre sider,

Vi har alt, hva skal vi med innsikt, følelser  og poeter?

Eller smerte? Smerte kan vi da ikke ha i verdens rikeste land.

Vi legger gummi-matter under lekeapparatene til ungene

og forbyr klatring i trær.

Vi passer på at barna ikke får for mye kontakt med voksne

som ikke har lønn for det, andre voksne kan være skumle.

Vi krever underganger for fotgjengere der det kjører mer enn ti biler i timen.

Nye biler har jo så dårlig bremser, de klarer aldri stoppe for en fotgjenger.

Og undergangene skal selvfølgelig være uten urinering og tagging.

Ulykker, vil vi heller ikke ha i verdens rikeste land!

Skjer det likevel en ulykke, må noen ta ansvar og gå.

Ta ansvar, er å gå.

Etterpå setter vi ned en kommisjon,

som skal hindre at noe slikt aldri skjer igjen.

Ras, for eksempel. Tenk at vi fortsatt har ras i verdens rikeste land!

Vi må ha en kommisjon for hvert ras

som sikrer at det ikke bygges et hus eller kjører en bil

på et sted med fare for ras i dette bratte landet.

Og uvær! Tenk at vi fortsatt har uvær og snø

og brøyting i verdens rikeste…

Glatt og feilfri skulle verden vært.

Kjølig og god å ta på. Ingen ting uventet, ingen fare.

Vi farger bort grå hår og ser vi en smilerynke i speilet,

kjøper vi en krem mot det.

Smilerynker viser jo at vi har levd, og levd, og det er ekkelt.

Like ekkelt som sykdom og død,

det vil vi ikke vite av i verdens rikeste land.

Vakker utside, flotte klær og hus

som alle ligner interiør-bloggene, det vil vi ha.

Hva skal vi med poeter, som stiller spørsmål med alt dette?

Som ikke lar oss være feilfrie i fred,

som ikke syns vi fortjener alt vi som er så rike.

Som driver og skriver om innsiden, hvem bryr seg om innsiden?

Nei, vi kjøper ikke bøkene deres, det er det vi ikke gjør.

Men tror du det hjelper?

De skriver for det!

(Gjenfunnet kåseri skrevet til forrige bokslepp for 8 år siden)