Dette var gøy å skrive, og enda gøyere å få på trykk i Stavanger Aftenblad torsdag denne uken:
Om jeg skal ta vaksinen mot Covid når den kommer? Nei, det skal jeg ikke! Den er ikke helt garantert sikker for bivirkninger og sånt, og da er den ikke bra for meg. For det skal være helt sikkert og helt bra for meg, ellers kommer det ikke på tale. Alt det der om at vi må ta vaksinen for å få livet vårt tilbake, får noe andre finne ut av, det er ikke mitt ansvar. Jeg ser ikke problemet, jeg har det helt bra nå, jeg. Hjemmekontor og familien rundt meg, mye tid til å style huset, ta bilder og legge ut på Instagram. Jeg kan ha det sånn, det går fint for meg. Men legen min må selvfølgelig ta vaksinen, i tilfelle jeg her i verdens navle skulle bli syk. Og alle sykepleierne, i tilfelle jeg skulle få dette viruset og havne på sykehus. Og det er klart læreren til ungene mine skal ta vaksinen, selv om jeg holder dem mest mulig hjemme. Og de som vasker på jobb, for det må jo være trygt når jeg må innom der. Og det hadde vært fint om de i butikken vaksinerte seg, sånn at jeg kunne handle mat uten å være redd. Og de som tømmer søppelet må jo ta den, ellers blir det kaos. Og alle som jobber i posten, ellers får jeg ikke bragt hjem alt jeg bestiller på nett. Og du, må selvfølgelig ta vaksinen sånn at du kan være med å serve meg. Vil ikke du heller ta den, sier du? Hva skal vi gjøre da? Da går jo dette aldri over!
コメント