top of page
Search
  • Writer's pictureSynnøve Virkesdal

Skogen

Alt det digitale er ofte bra og gjør dagen enklere og kan funke som bare det. Problemet er når det ikke fungerer, for da er det ofte ingen sted å ta kontakt for å få hjelp. Og hvis det er et sted å ringe, må man vente en times i kø for å få snakket med en guru i andre enden som gjerne sier noe så revolusjonerende og oppfinnsomt som: «Du får prøve igjen!» Prøve igjen, jeg har prøvd hundre ganger før jeg ringte og hundre til mens jeg ventet i denne køen!


Bank Id en min hacket. Jeg ringte banken, ble satt over til svindel-avdelingen som tok det på alvor, sperret kort og digital id og bestilte nye. Så var det slutt på forståelse, for når jeg ikke fikk installert det nye, var det ingen hjelp å få. I to uker var jeg uten kort eller id eller vipps eller noe av alt det vi trenger hele tiden. Og hver gang jeg ringte, bad de meg altså prøve igjen, for i deres system var alt i orden og Bank id var dessuten umulig å hacke, så nesten gang måtte jeg passe på hvilke linker jeg trykket på. Men jeg er ikke dum i hodet, jeg hadde selvfølgelig ikke trykket på noen link!


Jeg kjente at det gjorde noe med meg å bli behandlet som om jeg er dum fordi jeg pekte på at det er noe i de ufeilbarlige systemene som altså ikke virket. (Har dere hørt om Titanic, hadde jeg hatt lyst å spørre om. Skipet som ikke kunne synke.) Men kanskje de likevel hadde rett i den såkalte kundeservicen: At jeg er antikvarisk? Siden jeg altså foretrekker papir både til å lese og skrive på, og faktisk har helge-avisen på papir fordi det er lettere å lese de lange artiklene der. Og mener at dum i hodet, det blir man av å lese de korte på nett som ikke forklarer noe som helst, bare slår fast at noe har hendt og ikke har som mål å opplyse meg, bare få meg til å klikke på den.


I denne krisen, var jeg innom alternativet å melde flytting til Skogen! Melde meg ut, kommunisere på brev, få avis i postkassen, låne papirbøker på bibliotek, dyrke egne grønnsaker og bruke telefonen kun til å ringe med. Jeg nevnte flytteplanene for det tekniske mennesket som endelig hjalp meg ut av hengemyren, og ble skikkelig overrasket av at hun vurderte å flytte med!


Hvordan det går med skrivingen? Full stopp. Både hacking og andre ting fyller hodet mitt med ting som må løses, før det blir plass til noe kreativt arbeid. Jeg bare slår fast at det er en tid for alt og at ordene ikke går noe sted, de venter nok på meg når dagene og hodet mitt kommer mer på plass. Og ute er det vår, det er bare å være ute og nyte.




P.S.

Leste du forrige innlegg, det om konkurranse? Det kom på trykk i Stavanger Aftenblad og jeg forstod ikke at de hadde tatt det inn før jeg fikk meldinger fra mennesker jeg ikke kjenner. Litt gøy, var det.

66 views0 comments

Recent Posts

See All

Kommentare


bottom of page