Mer papir

Alle som kjenner meg vet at jeg har et sært forhold til papir. Nytelsen i å bla i en bok med mykt papir, det å finne et motiv eller fantastisk farge i et magasin, rive og lime og lager bilder av det. Men nå skal du høre hvor sær det går an å bli: Jeg har kastet bøker på biblioteket i høst, vi MÅ kaste noe for å få plass til nye bøker innimellom, det er matematikk. Første gang jeg måtte være med på slaktingen, samlet jeg en stadig høyere stabel under pulten. Det gikk godt helt til sjefen min oppdaget dem og bad meg på nordnorsk, å få kastet de der også! Det der var bøker vi hadde to av, sa hun, så det var bare til å komme og låne, jeg visste jo hvor biblioteket var!

Siden har jeg blitt bedre på kasting, helt til jeg nå liker å få ryddet vekk fra hyllene slitte bøker ingen leser lenger. Men litt vanskeligere ble det etter at vi begynte å drepe bøkene på ordentlig: Rive innmaten løs fra omslaget for å kunne kaste det som papir og la det bli gjenbrukt, og la omslaget gå som restavfall. Så var det at jeg oppdaget hvor fine første og siste sider det er i mange bøker, og ofte er det flere blanke på slutten! Og begynte å rive dem ut. Da jeg var ferdig å kaste alt etter siste store opprydding på biblioteket, laget jeg tre bøker av dem (du kan se dem i nettbutikken), og har jeg nok papir til å lage flere. Nå skal vi snart i gang med å rydde mer plass i hyllene, og jeg får enda flere boksider å bruke på nytt!

Jeg husker ikke hvem som har sagt det, men det er sagt at bøker er som skjeer og spader, når de først er oppfunnet forsvinner de ikke for de er så perfekte. For meg er sant, og og for mange andre. Både voksne og elever holder på å lese papir fremfor skjerm, fordi det er lettere for hjernen å forholde seg til, forskningen viser at man husker bedre det som er lest i en bok. Sånn er det bare.