top of page
Search
  • Writer's pictureSynnøve Virkesdal

Legge puslespill

Updated: Apr 10, 2023


Kjæresten, min beste kritiker, skulle lese korrektur på romanen jeg strever med i nyttårshelgen. Så skulle jeg ta siste finish, for endelig mente jeg at den var kommet så langt som jeg kom på egenhånd og var klar for å sendes til forlag og få hjelp til å få den ferdig. Så likte han den ikke! Den gode kritikeren min pekte på alt jeg egentlig visste skurret, men hadde blitt bind for i prosessen med å prøve gjøre det bedre. Og jeg skjønte at det meste av det jeg har jobbet med i høst bare har gjort det hele verre. Jeg har vært for flinkt, prøvd for å mye å gjøre det rett… Så tanken var der, at grunnen til at jeg ikke får denne greia ferdig sannsynligvis er at det rett og slett er drita dårlig og på tide å kaste i den store søppelkurven. Men i natt lå jeg våken og skjønte hva jeg må gjøre. Så i dag gikk jeg i gang med hard blyant å stryke alt som ikke brenner, alt som bare er tomt fyll. Og så er det bare å begynne å skrive om enda en gang…. Det er noe her som jeg vil skrive ut, det er bare å fortsette til jeg får det til.

Jeg har før sammenlignet det å skrive roman med å male et 100 meter langt lerret med liten pensel. For sånn kjennes det ofte. Men de siste måneden har jeg holdt på å jobbe med detaljene, med deler av scener og setninger som ikke funker, og kan synes etter mye prøving og feiling at nå ble det endelig bra. Men så tar et steg ut, ser bildet fra avstand og oppdager at alt jeg har jobbet med i hele dag ble jo helt feil! Da tenker jeg at å skrive en roman er like mye å legge et puslespill med tusen biter. Bare at bitene er der ikke, jeg må lage dem selv og få dem til å passe. Og passer de ikke må jeg kanskje lage om noen andre for å få det til, flytte på dem eller kaste hele parti og begynne på ny. Så er det heldigvis dager der jeg kan dra opp noen linjer som får bildet til å henge sammen og jeg er forøyd med meg selv. Men jeg kan jo ikke skrive roman. Det jeg kan er dikt og øyeblikk og komprimert tekst, så jeg skriver det lange litt på samme måten som jeg skriver et dikt. Det tar en evig lang tid, også fordi jeg er nerd på språk og gir meg ikke før hver eneste setning sitter. Uansett kommer det til å blir en kortroman av dette til slutt, for langt kan jeg ikke skrive.






64 views0 comments

Recent Posts

See All

Skogen

Comments


bottom of page