top of page
Search
  • Writer's pictureSynnøve Virkesdal

Konkurranse

Jeg har hatt noen skrivedager på Ogna, Jæren. Det året vi bodde der skrev jeg i en rus, og hver gang jeg er tilbake på besøk pleier pennen begynne gå. Men nå var det jo sol! Blå himmel og grønt hav, varm sand og kaldt vann, jeg måtte bare være ute, lade batteri og være til. Så kom det noen timer med regn, jeg satt inne og hørte det falle på taket og da kunne jeg endelig skrive, bedre enn på lenge.


Når noen spør hva jeg skriver for tiden har jeg ikke noe svar, for nå skriver jeg uten mål og mening. Jeg er så inderlig mett av å skrive på prosjekt og prøve få utgitt noe, av forlag som ikke engang leser det jeg sender og dikt som drukner i søte katter på sosiale medier. Jeg har hatt en måneds pause derfra nå, av samme grunn. Jeg ble lei av å skulle få det til og være vellykket, eller se om som jeg var vellykket, telle likerklikk og være en av de flinke. Har du nok følgere på Istagram ser det nemlig ut som du kan få gitt ut hva som helst av bøker, det trenger ikke være kvalitet, for selger gjør det uansett. Jeg leiter etter en annen vei til å bli lest og nå ut med det jeg gjør, denne konkurransen orker jeg ikke mer av, den tar fra meg hele gleden ved å skape. Bare kjenn etter hvor befriende det er når noen våger la det være og bare gir noe godt til noen, samme hvor mange som ser det og liker det med tommel opp og hjerter og hele pakka.


Kanskje sommeren blir sånn at jeg skriver når det regner, for jeg trenger fortsatt å lade batteriene. (Det regner en del på Vestlandet, så det kan bli ganske mye likevel!) Denne våren var skikkelig fæl, fire grader kaldere enn normalt og alt var forbudt. Å være sammen, det som holder oss oppe som mennesker, var forbudt, jeg lurer på hvordan vi kommer til å se tilbake på disse 15 månedene... Den helgen det ble lov å møtes ordentlig igjen var vi i Stavanger. Satt på et fortau med noe kaldt i glasset og så på gater fulle av mennesker, det så ut som mange følte seg som meg: Som etter en lang sykdom å endelig komme ut igjen, solen er nesten litt for skarp, luften nesten for kald, det er nesten ikke til å tro at en er ute igjen, men du verden så deilig. Jeg håper vi får en god sommer, det trenger vi!


21 views0 comments

Recent Posts

See All

Skogen

Comments


bottom of page