Jeg har i vinter vekslet mellom å skrive på ny poesi og å lage bøker med det som er ferdigskrevet. Hver dag har vært lik når verden har vært virus-stengt og jeg sitter her ved den samme pulten og skriver, unntatt når jeg jobber i biblioteket en dag i uken, og da er det godt å variere litt på arbeidet. Men nå trenger jeg fokus på poesien, for jeg har en ny samling i bakhodet og det er nødvendig å gå inn i den og bli der en stund, få tråden og ikke slippe den hele tiden. Det er en stund til jeg kommer så langt som til utgivelse, men det er godt å ha et mål, å ha satt et tema som jeg kan skrive rundt og velge og velge bort ut i fra. Å sy bøker sammen er sjarmør-etappen i det lange arbeidet med å lage en bok, så da flere var ferdig samtidig, bestemte jeg meg for å legge bort papiret og finne dette fokuset. Men så fant jeg litt rekved på en strand forrige uke, og papiret ropte på meg igjen og ville at jeg skulle lage bilder på dem. Jeg skulle hatt doble arbeidsdager så jeg fikk gjort begge deler! Det er et evig dilemma å ha en kropp som blir fort trøtt og et hode som spinner av idèer. Jeg kan ligge våken og natten og tenke på alt jeg har lyst å lage… og bremse neste arbeidsdag av mangel på søvn. I tillegg har nå verden åpner litt mer for å møtes, og det er helt fantastisk og etterlengtet, men det blander seg inn i den samme konflikter om hva jeg skal bruke krefter på: Skrive eller treffe mennesker jeg bryr meg om. Jeg trenger begge deler! Hadde jeg bare en gang funnet løsning på dette… I mellomtiden er det bare å holde på arbeidsroen og skrive videre så ofte jeg kan. Her er ett av de nyskrevnde diktene:
ETTERPÃ…
Jeg skal stå i en varm eng en sommerdag, solen skal tine huden, bakken, alt som vokser og alt jeg gleder meg til. Jeg skal stå der og vite i hele kroppen og ikke tvile lenger, at fra i dag er alt mulig, jeg kan gå dit jeg vil, drikke vin og omfavne fremmede, bli brisen og ikke passe meg mer. Jeg skal høre lyden av fest i en hage, og jeg skal gå til den hagen og det skal være noen jeg kjenner og noen ikke, og de skal rope velkommen og vi skal danse hele natten, vi skal brenne metermålene, drikke vin og ikke tenke, og vi skal ikke sove for det er så mye musikk vi må lytte, vin vi må drikke og mat vi må spise rundt et bord, vi skal sitte tett og diskutere og le, og vi skal klemme, å som vi skal klemme den dagen.
Comments