Det har vært en kulturell helg, og den har fått meg til å tenke på viktige ting:
Først var vi på konsert med Kaizers Orchestra, og det var tøft, gjennomført, skikkelig bra og intenst. Men selv om jeg elsker musikk som jeg kjenner i magen og hele kroppen når den blir spilt live, gav dette meg - ingenting. Ikke fordi det var noe galt med konserten, tvert imot: Den var kanskje for - perfekt. Men som de kan selge, de folka der! Til denne re unionen av bandet har de solgt en hel måned med konserter i hver av de store byene i landet, og det ble utsolgt på et blunk. Det kommer så mange til konsertene til sammen at de kunne fylt en stadion flere ganger, og så mange blod-fans har de kanskje ikke. Men de er altså gode til å selge, og de har et fantastisk konsept, konserter som er mer enn bare musikk, det skjer noe på scenen hele tiden og det var som sagt fantastisk.
Så, i går var jeg på bokslepp til Frode Grytten på litteraturfestivalen i Stavanger, og det var noe helt annet. Den nye boken hans har han skrevet ut fra en tekst han laget til en sang vi har hørt på konsert med Frode Grytten beat band. Konserter kusinen min og jeg pleier le og grine oss gjennom, fordi det er noe med dem, det er så - ekte. På boksleppet kom en av vokalistene i bandet og sang denne sangen. Og jeg gren, som sist jeg hørte den. Frode Grytten selv holdt en monolog om hvorfor Frode Grytten er så elendig, og jeg lo så jeg holdt på å dette av stolen. Og han er hverken på Facebook eller MeToo, som han sa. Han fylte bare et rom i kulturhuset i en liten by denne kvelden. Men den lille timen berørte meg dypt, jeg har varmen og gråten og latteren i meg enda. Fordi det var ekte.
Selv kan jeg jo ikke dette med salg! Jeg er helt elendig på det. Nå skriver jeg på dikt som skal bli til en ny samling, mens jeg venter på at forlag skal lese romanen min og se om de vil ha den. Og takk for tilbakemeldinger for noen uker siden, da jeg spurte om jeg kan bruke om igjen dikt som er i de håndlagede bøkene mine, og dermed i et lite opplag. Ja, sa mange av dere, og ingen sa nei. Den beste tilbakemeldingen var kanskje at det er dårlig gjort mot diktene å bare selge dem i bare 10-30 eksemplar! Noen av diktene jeg vil gjenbruke, er fra samlingen «Sone 21», skrevet om i en ny form. Disse diktene skrev jeg i løpet av det grusomme korona-året 2021 og la dem ut hulter til bulter på nett, skrev dem ut og laget unike bøker i rundt ti eksemplar som alle ble solgt. Og det var det. Først etterpå, oppdaget jeg at det var jo laget flere antologier (samlinger) med dikt og tekster fra disse fæle årene. Jeg kunne jo blitt med i en av dem! Men det, tenkte jeg selvfølgelig ikke på å sjekke ut. Jeg MÅ blir bedre til å selge hvis jeg skal holde på å skrive og lage, ellers når jeg jo ikke ut. Samtidig, sier denne helgen meg at jeg må holde på det ekte. Og ikke glemme at målet mitt er å berøre den som leser.
Her er ett av de gjenbrukte diktene fra «Sone 21»:
SMITTE
Me går mot kvarandre på vegen
og skal forbi
men kven skal gå til høgre
og kven til venstre?
Blikka våre møtest og spør
du smiler og
me står midt i vegen
to framande og ler mot kvarandre
Så tek du til høgre og eg til venstre
me går vidare
Men smilet er att i andletet mitt
eg går forbi ein gut som ser opp
og smiler, overraska
Commentaires