Jeg har kjøpt et nettkurs i mobil-fotografering hos Vestfoto og blitt skikkelig tent! Det var enormt inspirerende. Jeg har ikke vært så glad og ivrig på lenge, som da jeg forstod hvorfor jeg har tatt så kjedelige bilder med mobilen etter at jeg begynte å bruke den å ta bilder med. Det handler om perspektiv, hvordan se etter motiv og om det gylne snitt. Alt sånt som jeg ubevisst bruker når jeg lager collage-bilder, og også med min gamle Canon før kameraet gikk i stykker. Men jeg glemmer det når jeg står der med skjermen i hånden og bare tar kjedelige oversikt-bilder. Jeg var ute flere dager i desember-lyset før jul og så med nye øyne etter gode motiv. Krøp på bakken for å leite etter gode vinkler, lekte med lys og gikk tett, tett på for å se hvordan ting egentlig ser ut. Og det ble bedre bilder med en gang. Det er noe med det blikket, som jeg hadde da jeg gikk med kamera på skulderen, men mistet da jeg la det bort. Det blikket som ser på en annen måte, ser etter mer enn det åpenbare, utforsker og ser det som blir bra innenfor en liten firkant. Jeg er utrolig glad for å at det blikket er vekket igjen. Kunstner-blikket.
Og jeg tenker på dette blikket i dag. På hvor forskjellig vi kan se verden. Jeg pleier ikke lese nyheter før jeg går i gang å skrive for dagen, men i dag var det noe som gjorde at jeg skrudde på. Og bildene jeg så var så grusomme at jeg ble helt satt ut. At noen der over dammen mener de kan hindre en valgt president fra å bli satt inn med vold! Sanfunnsviteren i meg våknet og skalv av frykt, for hva i all verden er dette, jeg trodde vi var enige i Vesten om at demokrati er bra. Men det er vi altså ikke. Og det skyldes at noen ser en helt annen virkelighet enn jeg gjør. Og jeg har selvfølgelig ikke rett i alt jeg tror er sant. Men noe må vi faktisk være enige om i bunn, hvis samfunnet skal fungere. Og det er vi tydeligvis ikke enige om lenger.... Det går ikke an å skrive i dag! Jeg har tatt regnskapet for firmaet mitt i 2020 i stedet. Og etter flere år med et greit overskudd på salg av bøker, foredrag og utstillinger, gikk jeg i fjor med et lite underskudd. - Kanskje jeg kan søke korona-støtte?
Nå lar jeg verdens galskap vente, tar med min nyinnkjøpte, brukte Canon og går ut for å se januar-lyset gjennom søkeren.
Comentarios